Ytringsfrihet og Meningsmangfold
Av Kristina Kirkhorn
Norge ser seg som et stolt medlem av FN og WHO, samt NATO mm.
Dette påstås å være til folkets og nasjonens beste, da er det verdifullt å se nærmere på om dette faktisk stemmer.
1 Juli 2024 ble en ny lov innført i Norge (Prop 42L), etter flertalls votering på Stortinget (Ap, H og Sp), denne loven tar for seg ytringsfriheten og meningsmangfold. Nettopp retten til å ha korrekte og feil meninger i Norge til enhver tid uansett myndighetenes ståsted i forskjellige saker, som angår og påvirker folket direkte og indirekte gjennom diverse tiltak.[1]
Kort summert på stortingets sider står det
“Vedtak i korthet
Stortinget har vedtatt endringer i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven. Formålet med endringene er å styrke og gi et mer helhetlig strafferettslig vern mot skadelig påvirkningsvirksomhet fra utenlandsk etterretning i Norge. Videre er lovendringene ment å sikre at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har mulighet til å forebygge og etterforske slik ulovlig påvirkningsvirksomhet i Norge.”
“Vedtak i korthet
Stortinget har vedtatt endringer i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven. Formålet med endringene er å styrke og gi et mer helhetlig strafferettslig vern mot skadelig påvirkningsvirksomhet fra utenlandsk etterretning i Norge. Videre er lovendringene ment å sikre at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har mulighet til å forebygge og etterforske slik ulovlig påvirkningsvirksomhet i Norge.”
Under punkt 9,4 i denne loven er ordlyden slik
“ Ansvar for medvirkning etter straffeloven § 15 kan være aktuelt for medvirkere som ikke selv opptrer på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør. For å straffes for medvirkning må en person ha «dobbelt forsett». Vedkommende må ha forsett om at hovedpersonen opptrer på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør, at hovedpersonen bidrar i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, og at denne virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser. I tillegg må medvirkeren ha forsett om at vedkommendes egen handling bidrar til overtredelsen. Å på denne måte forsettlig fremme interessene til en fremmed etterretningsaktør på bekostning av betydelige samfunnsinteresser, er etter departementets syn klart straffverdig.”
“ Ansvar for medvirkning etter straffeloven § 15 kan være aktuelt for medvirkere som ikke selv opptrer på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør. For å straffes for medvirkning må en person ha «dobbelt forsett». Vedkommende må ha forsett om at hovedpersonen opptrer på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør, at hovedpersonen bidrar i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, og at denne virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser. I tillegg må medvirkeren ha forsett om at vedkommendes egen handling bidrar til overtredelsen. Å på denne måte forsettlig fremme interessene til en fremmed etterretningsaktør på bekostning av betydelige samfunnsinteresser, er etter departementets syn klart straffverdig.”
Med andre ord, en person kan være strafferettslig ansvarlig gjennom å ha feil meninger. Når det poengteres at en person ikke selv opptrer på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør, da er grensen utvisket og ved dobbelt forsett vil det da ha som formål å påvirke beslutninger og den allmenne meningsdannelsen, som de da mener kan skade betydelige samfunnsinteresser. Da ender vi opp hvor meningsmangfold og ytringsfriheten er strupet!
Når enhver ytring, diskusjon og vinkel kan tolkes og ses på som en trussel, er det da rom for FNs menneskerettigheter i Norge?
Det mest interessante er jo at FN med WHO også går ut mot meningsmangfoldet og advarer om de skader det kan gjøre. FN og WHOs interesser er truet av FNs egne rettigheter.
Yringsrommet er nå blitt svært innskrenket i Norge og kun de som støtter de offentlige godkjente meninger har retten til å bli sett, hørt og respektert og det har saken mot Professor Disen bevist i aller høyeste grad.
I følge FNs menneskerettigheter
“Artikkel 2.
Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.”[2]
“Artikkel 2.
Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.”[2]
og
“Artikkel 19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.”
“Artikkel 19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.”
Med disse rettighetene er det naturlig å anta at Professor Disen og alle som ytrer seg negativt til for eksempel Ukraina krigen, Nato, WHO, FN osv har retten på sin side, men er det så enkelt?
I EU har det også kommet en lovendring hvor det er ulovlig å støtte Russland og å ha et annet syn enn det offentlige vedtatte godtatte narrativet som NATO og europeiske myndigheter kommer med.
NUPI skrev på sine nettsider i 2020 at
“Desinformasjon er «systematisk og medviten feilinformasjon som har til hensikt å breie ut visse haldningar og få mottakarane til å reagere på bestemte måtar», ifølge Store norske leksikon. Forskjellen på feilinformasjon og desinformasjon er at desinformasjon handlar om medviten spreiing av feil eller manipulert informasjon, medan feilinformasjon blir spreidd ved eit uhell.
Faren for spreiing av desinformasjon under koronakrisa har vorte framheva i risikorapporten frå Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Falske nyheiter kan verte spreidde for å skape sterke motsetningar, påverke avgjersler eller undergrave tilliten til norske styresmakter, seier justisminister Monica Mæland.
Også forsvarsalliansen NATO, kor Jens Stoltenberg er generalsekretær, har uttrykt klar bekymring over spreiinga av desinformasjon. NATO har laga ei liste over «Russland sine topp fem mytar» om NATO og covid-19-pandemien. Ein av mytane Russland har freista å spreie, er at koronaviruset er i ferd med å bryte ned NATO-alliansen, noko NATO tilbakeviser ved å syne til at beredskapen i forsvarsalliansen vert oppretthalden som normalt.”[3]
“Desinformasjon er «systematisk og medviten feilinformasjon som har til hensikt å breie ut visse haldningar og få mottakarane til å reagere på bestemte måtar», ifølge Store norske leksikon. Forskjellen på feilinformasjon og desinformasjon er at desinformasjon handlar om medviten spreiing av feil eller manipulert informasjon, medan feilinformasjon blir spreidd ved eit uhell.
Faren for spreiing av desinformasjon under koronakrisa har vorte framheva i risikorapporten frå Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Falske nyheiter kan verte spreidde for å skape sterke motsetningar, påverke avgjersler eller undergrave tilliten til norske styresmakter, seier justisminister Monica Mæland.
Også forsvarsalliansen NATO, kor Jens Stoltenberg er generalsekretær, har uttrykt klar bekymring over spreiinga av desinformasjon. NATO har laga ei liste over «Russland sine topp fem mytar» om NATO og covid-19-pandemien. Ein av mytane Russland har freista å spreie, er at koronaviruset er i ferd med å bryte ned NATO-alliansen, noko NATO tilbakeviser ved å syne til at beredskapen i forsvarsalliansen vert oppretthalden som normalt.”[3]
Her blir uttrykket infodemi brukt for å forklare forskjellen mellom desinformasjon og feilinformasjon, men er feil informasjon kun det å se situasjonen fra en annen vinkel og om det er slik, er det ikke nettopp det som er meningsmangfold?
Om det skal være straffbart å se en situasjon fra feil side, da er det ikke lenger mulig å kunne delta i verken politiske eller private diskusjoner og debatter, for da vil det bli en umulighet å kunne uttrykke seg fritt uten å ha brutt loven.
Når Professor Disen har uttrykt sin kunnskap om Ukraina krigen har det blitt slått hardt ned på i dagens gapestokk, nemlig de statsfinansierte massemediene. Det samme skjedde da Professor Morten Walløe Tvedt var på debatten og advarte mot WHO avtalene. Angående Professor Tvedts advarsler så har det jo vist seg at han hadde fullstendig rett i sine bekymringer, og de påstander motparten kom med var og forblir feil informasjon, da det har blitt enighet om WHO avtalene, slik det ble advart mot.
Befolkningen har verken fått innsyn eller demokratisk mulighet til å kunne komme med innspill til WHO og FN avtalene, det samme ser vi skje ift eskaleringen av krigføringen mot Russland og Norges ståsted i denne konflikten. Sivilibeskyttelsesloven, som kan bli høyst aktuell om krigen eskalerer, har befolkningen heller ikke fått kunne påvirke i nevneverdig grad. Dermed ser vi igjen og igjen at myndighetene påtvinger befolkningen den ene traktaten, lovendringen og overnasjonale avtaler på rekke og rad, for nå å involvere seg mer i en krigskonflikt. Om folket skulle advare, uttrykke motstand eller rett og slett motsette seg de endringene som er udemokratisk vedtatt, da kan det ende med straff. Hvordan er Norge i ferd med å bli?
Professor Disen har som en konsekvens av sitt ståsted og ytringer blitt forsøkt fratatt sin stilling som professor, det samme har Trond Skaftnesmo opplevd ved sine uttalelser angående korona og vaksinene. Når sterke og kunnskapsrike stemmer blir slått ned på og truet i dagens Norge, hvordan vil da dette utvikle seg fremover?
I FN og WHO opererer de med at alle motstemmer skal slås hardt ned på og klassifiseres som "miss, des eller mal" informasjon, det samme gjelder tydeligvis i de fleste saker av betydning. Dette ligger under begrepet infodemi, dette ser man blir tydelig brukt i alle medier og saker hvor folkets stemme bevisst skal utelates.
Når det er høringer på Stortinget er det slutt på at høringssvar blir hensynstatt, det ser vi i sak etter sak. Folkets innspill og meninger legges aldri til grunn, så her ser man at motstemmer ignoreres, kalles konspirasjonsteoretikere, trues og nedverdiges slik at motstanden presses ned. Resultatet er ironisk nok at nettopp de som står opp for sannhet, frihet og retten til å kunne ta individuelle valg ved forskjellige kriser og krig ber myndighetene faktisk praktisere FNs menneskerettigheter.
Endringene i WHOs (Verdens helseorganisjasjon) IHR (internasjonale helsereguleringer), pandemitraktaten, FNs pact for the future, digital compact, NATO, EU og Norsk lovgivning peker alle på at infodemien skal sikres. Ingen skal ha en annen sannhet enn det disse måtte ytre, men hvordan kan vi som samfunn akseptere et slikt snevert og forkortet syn på en virkelighet som er så kompleks? Når FNs rett til menings- og ytringsfrihet går mot alle disse nye avtaler, EU, NATO og Norge, hvordan skal dette da kunne håndheves?
Hva står sterkest?